Memoriam Uschi
BH Romi's Uschi
f. 17.12.1998 - d. 09.09.2009
(Sch H III Vando v. Moorbeck/NUCH Romi's Biggie)
Vår kjære snille Uschi har dessverre forlatt oss.
Uschi ble nesten 11 år, og var en humørfyllt særdeles "gla hund" helt frem til det siste.
April 2009
Uschi og Lubba
Uschi fikk opphovnet buk helgen 2 uker før, og pluselig ble hun velidg tynn. Matlysten var ikke helt på topp, og da fikk jeg litt bange anelser. Ikke mer enn 1,5 uker etterpå hovnet bakfotene opp veldig og hun var veldig bleik i tannkjøttet. Det ble kostatert kreft med svulster som hadde lekkasje ut i bukhulen til henne. Hun fikk slippe 9/9 hos veterinæren, og hadde da hatt dårlig aptit og vært trøtt i 2 dager.
Alt i alt må jeg si at hun var pigg og glad helt frem til slutten, og dette var vel typsik Uschi. Hennes absolutt største fordel var hennes gode og stødige vesen. Uschi var en utrulig god mor, med stor tålmodighet. Litt i overkant av snill når det gjald hennes allene valp, "Lubba" men hun fikk en helt spesiell forpleining av Uschi fra dag 1.....
Lubba sulten
Uschi hadde en enorm arbeidsglede når det gjalt spor, lydighet syntes hun var kjedelig og hun gjorde det meste på sitt eget sett. Men en BH klarte vi og sen insåg jeg rett å slett at mine kunnskaper ikke strakk til for å gjøre en større jobb.... For Uschi's del skulle jeg satset på sporkkonkurranser, men til hennes tap, så er jeg ikke så begeistret for å trene spor. Dessverre !
Uschi ble mor til en "haug" med valper. De to første kullene var med Falco og ga stooooore kull. Så kom allene babyen Belzebub og så siste kullet med Baccus. Hennes egenskaper som mor, var helt suverene. Og særlig her kom hennes gode vesen og hennes temperament virkelig til nytte!
Fredrik, Jessie, Uschi, Jippie, Jäger og Jolly på plenen 2006
Uschi var også litt av en "psykatrisk støttespiller". Da Kjersti tragisk mistet Chezco flyttet Uschi hjem til Kjersti en periode for å gi støtte og uppmuntring - noe hun var virkelig flink på....
Når så Cathrine noen år senere mistet Harly, skjedde det samme. Uschi på plass i Othilienborg og ga glede til Cathrine, Dennis og Julia, slik at de ikke skulle savne Harley for mye....
Uschi, Jolly, jippie og Jessie på plenen
Til oss og til våre hunder har Uschi vært selve støttepilaren. Den rolige, stødige individen som ikke ble særlig provosert av ting å tang. Det tok akkurat 10 minutter før Mia var adoptert! Hun ble vasket og stelt på kryss og tværs, og jeg trur neppe Mia selv merket at hun kommet til ny plass og fått ny mor. For henne har Uschi vært MAMMA, med stort M. Jessie har også bestandig hatt en meget god relasjon med sin mor, for henne var det topp å få MAMMA på besøk. Det virkelig vistes på hundene hvor glade de var for å møtes. Helt "merk-snodig".
Jessie og Uschi i vårskogen 2009
Qujo syntes Uschi var den psykisk sterke. De andre kunne han godt tulle med, men når gamle skulle ha hans pinne, så slapp han umiddelbart og ble pluselig liten igjen.
Uschi hadde ikke særlig stort behov av å markere seg annet enn med kroppen og blikket. Hun var stødig som få og med sitt rolige, avbalanserte temperament var hun en perle i flokken.
Hun har satt igjen et stort tomrum hos oss. Vi savner gamle mor, vår kjære Uschi Buschi, som altid bar på noe. Helst en sko.........
Håper du har det flott jenta mi! Hils lilla Jippie og guttene Falco og Baccus.
Klem
Uschi på fjellet
Baccus og Uschi på Stavsøra 2006
