|
BH
Romi's
Uschi
f.
17.12.1998 - d. 09.09.2009
(Sch H III
Vando v. Moorbeck/NUCH Romi's Biggie)
Vår kjære snille Uschi har
dessverre forlatt oss.
Uschi ble nesten 11 år, og
var en humørfyllt særdeles "gla hund" helt frem til det
siste.
April
2009
Uschi og Lubba
Uschi fikk
opphovnet buk helgen 2 uker før, og pluselig ble hun velidg
tynn. Matlysten var ikke helt på topp, og da fikk jeg litt
bange anelser. Ikke mer enn 1,5 uker etterpå hovnet
bakfotene opp veldig og hun var veldig bleik i tannkjøttet.
Det ble kostatert kreft med svulster som hadde lekkasje ut i
bukhulen til henne. Hun fikk slippe 9/9 hos veterinæren, og
hadde da hatt dårlig aptit og vært trøtt i 2 dager.
Alt i alt må jeg si
at hun var pigg og glad helt frem til slutten, og dette var
vel typsik Uschi. Hennes absolutt største fordel var
hennes gode og stødige vesen. Uschi var en utrulig god mor,
med stor tålmodighet. Litt i overkant av snill når det gjald
hennes allene valp, "Lubba" men hun fikk en helt spesiell
forpleining av Uschi fra dag 1.....
Lubba sulten
Uschi hadde en enorm
arbeidsglede når det gjalt spor, lydighet syntes hun var
kjedelig og hun gjorde det meste på sitt eget sett. Men en
BH klarte vi og sen insåg jeg rett å slett at mine
kunnskaper ikke strakk til for å gjøre en større jobb....
For Uschi's del skulle jeg satset på sporkkonkurranser, men
til hennes tap, så er jeg ikke så begeistret for å trene
spor. Dessverre !
Uschi ble mor til en "haug"
med valper. De to første kullene var med Falco og ga
stooooore kull. Så kom allene babyen Belzebub og så siste
kullet med Baccus. Hennes egenskaper som mor, var helt
suverene. Og særlig her kom hennes gode vesen og hennes
temperament virkelig til nytte!
Fredrik, Jessie, Uschi,
Jippie, Jäger og Jolly på plenen 2006
Uschi var også litt av en
"psykatrisk støttespiller". Da Kjersti tragisk mistet Chezco
flyttet Uschi hjem til Kjersti en periode for å gi støtte og
uppmuntring - noe hun var virkelig flink på....
Når så Cathrine noen år
senere mistet Harly, skjedde det samme. Uschi på plass i
Othilienborg og ga glede til Cathrine, Dennis og Julia, slik
at de ikke skulle savne Harley for mye....
Uschi, Jolly, jippie og
Jessie på plenen
Til oss og til våre hunder
har Uschi vært selve støttepilaren. Den rolige, stødige
individen som ikke ble særlig provosert av ting å tang. Det
tok akkurat 10 minutter før Mia var adoptert! Hun ble vasket
og stelt på kryss og tværs, og jeg trur neppe Mia selv
merket at hun kommet til ny plass og fått ny mor. For henne
har Uschi vært MAMMA, med stort M. Jessie har også
bestandig hatt en meget god relasjon med sin mor, for henne
var det topp å få MAMMA på besøk. Det virkelig vistes på
hundene hvor glade de var for å møtes. Helt "merk-snodig".
Jessie og Uschi i vårskogen
2009
Qujo syntes Uschi var den
psykisk sterke. De andre kunne han godt tulle med, men når
gamle skulle ha hans pinne, så slapp han umiddelbart og ble
pluselig liten igjen.
Uschi hadde ikke særlig
stort behov av å markere seg annet enn med kroppen og
blikket. Hun var stødig som få og med sitt rolige,
avbalanserte temperament var hun en perle i flokken.
Hun har satt igjen et stort
tomrum hos oss. Vi savner gamle mor, vår kjære Uschi Buschi,
som altid bar på noe. Helst en sko.........
Håper du har det flott
jenta mi! Hils lilla Jippie og guttene Falco og Baccus.
Klem
Uschi på fjellet
Baccus og Uschi på Stavsøra
2006
|
