Sch H III IPO II SL III Norges Mester 2004 Bidja’s Falco  - født 18.02.1998 - død 03.05.2006

 Min aller beste venn er død.

Han har gitt meg alt og det beste han kunne. Dypt savnet og aldri glemt !

Han har vært noe av en ulykkesfugl til tider, men var aldri syk. Det var vel derfor dette kom som fullstendig sjokk for meg.

 Falco er fra siste kullet til min gamle tispe Chaila’s Dea. Planlagt var å holde igjen en tispevalp fra dette kull, men ”skjebnen” ville annerledes.

En kveld i februar startet veene til min tispe, og etter å ha prøvd nesten hele natten og faktisk nesten fått bøte med sitt liv ble tispen åpnet med keisersnitt. Det var kun 2 valper, begge gutter og de hadde hatt en liten konkurranse om hvem som kunne kommeut først. Falco var meget glad i konkurranse og kunne godt finne på det meste i slike sammenheng, slettes ikke forbausende  Fra hver sitt horn kom de og satt bom fast. Nesten 900 gr. stykke, så små var de ikke !!!

 Falco vokste opp til en spesiell valp. Han var ikke særlig lysten på å anstrenge seg hvis han ikke ville og viste allerede fra tidlig alder en meget spesiell evne til å gjøre som HAN ville. I utstillingsringen under trening kunne han sitte i en sving og kikke på alle andre som sprang og ropet på sine hunder og på alle hunder som enten travet eller gikk i ring. Dette kostet ikke en kalori og var gøy å se på…..

 Han ble klassevinner som valp og har både BIR og BIM plasseringer. På Norsk Vinner 4-6 fikk han en flott plassering med kommentar at han kommet blant de 3 fremste hvis han vært mer trent og fastere…!!

Ved 5 måneders alder var Falco uheldig og fikk en bit av en plasttopp inntråkket i poten sin. Dette ble betent og først etter 3 operasjoner ble alle delene av toppen funnet. Falco var da 1 år før han ble friskmeldt. Dessverre ble denne tiden skjebnesavgjørende for livet hans i voksen alder. Feil belastning av fremfotene under 6 måneder er ikke særlig bra og dette bidro til at Falco fikk svak AA på ene siden (den som vært frisk) og var fri A på andre siden. Dette medførte selvfølgelig videre belastning opp gjennom årene.  For å få Falco til å lære seg å trø på 4 foter igjen isteden for 3, var ikke noen enkel oppgave. Han var vant til å feilbelaste foten sin og det var ikke godt å trø på poten som var full i arrdannelse. Litt likere var det når mor smurte poten for å myke opp arrvæv, det var meget godt med alle diverse salver som man kunne spise. Men når Falco fikk øyebetennelse og en meget sterk salve for å få bukt med dette, så spiste han like godt denne salven å. Dette resulterte dog i en forgiftning og Falco var veldig nære å ta farvel allerede da, over 42 graders feber og met et hode som så ut som en fotball, fotoet er tatt etter dyrlegebesøk, så hodet var temmelig stort på det verste…..

 Falco var ingen liten gutt – som voksen ble han 66 cm høy og ca 50 kg tung, men han var en staselig herremann med herlig pigment  og mye pels. En utrulig fin utstråling med ”løvemanke” og flotte farger. I utstillingsringen fikk han flere gode plasseringer , også da han ble matchet på Norsk Vinner i 12-18 og på Svensk Vinner.

 Falco ble årets debutant i Lydighet kl. 1 år 2000, da konkurrerte han i apellcupen og visste meget fine anlegg for team-arbeide innen lydighet.  RIK og bruks var vel det matmor ble mest interessert av etter hvert så deltakelsen på en det ene en det andre kom som perler på snor. Falco var lært opp til ”skogs spor” og brukshundkåringen ble tatt 2001, han debuterte også i schäferhundklubbens gamle skogsprogram i 2001 og fikk  opprykk til kl. B 2002. Han ble Årets debutant innen bruks i 2001.

Konverteringen fra skogsspor til spor på gress/eng, ble ikke noen enkel oppgave. Spesielt da  mor ikke var særlig rutinert, så når ting begynte å ta form, forsvant også mye av motiveringen når oppgavene ble for vanskelige. Falco lærte dog å gå meget gode spor, når HAN ville, vel å merk. Men når lysten ikke var tilstede, trur jeg han mente at mor kunne gå selv.

 Første start innen RIK var sommeren 2001, med en kjempe nervøs mor og noen hårstrå på brystet ble det vel neppe en knall suksess, men bedre ble det ! Falco tok Sch H I høsten 2001,  ble nr. 2 i NM Sch I 2001,  tok Sch H II og IPO I i 2002. I mai 2002 fikk Falco for første gang en strekkskade i muskelen på høyre bakfot/lår. Dette ødela noe av karrieren på vår/sommer 2002. Falco var bedre under høstsesongen og lå godt an før gr. C på NM i Sch kl. II. Dessverre hadde Falco ikke lyst å slippe, så han ble diskvalifisert. Han ble tildelt HS ærespremie innen bruks 2002. 

Tok SL I, II og IPO II 2003, men under høsten 2003 fikk Falco på nytt skade i muskulaturen og fikk NM for Sch ødelagt denne gang. Vi fikk lære oss å delta på lydighet ”uten” å hoppe hindrene som ønsket, selv om dette medførte trekk i poeng. Falco deltok til tross for det i klubbmesterskap RSP og fikk også dette år HS ærespremie i bruks.

2004 var en bedre sesong, med mindre skader. En masse trening for å prøve å avlære all grunnleggende trening som dessverre inneholdt en masse feil og brister. Falco hadde en egen  ”bevoktning”, og slipp, som nesten uten unntak medførte kamp med figurant. Han lærte seg fort, så det som fungerte godt 1 gang, trengte slettes ikke fungere neste. ”Cluet” var å få Falco til å slippe og samtidlig være ren. Han hadde lært bit når du vil og slipp når du vil. Selvfølgelig ble dette den store baugen.

Falco viste seg dessuten å ha en enorm kurs-kondisjon og kunne delta på mye. Han var utrulig lettlært men med en sterk vilje var han ikke noen enkel individ når viljen ikke var på samme planet som matmor eller instruktør. En god fight – Det var definitivt noe Falco likte godt !

Vi deltok på SL II og III og ble dette året Midt Norsk Mestere i SL III samt Norges Mestere i SL III ! Han presterte sitt beste spor under konkurranse, men på lydigheten kom en masse småfeil som resulterte i at munnvikene til mor begynte å gå nedover, da var det gøyalere å dele apportbukken med dommer Rolf Evensen enn å gå til mor, hun var jo bare sur….. Poengene var nok og Falco besto !

Senere på høsten vant Falco klubbmesterskap i RSP II med opprykk til RSP III. Alle gjennstander i sporet og et meget godt feltsøk. Lydigheten var meget god og under hele klubbmesterskapet var Falco i storslag. Da er det lett å være overmodig, han hoppet fra toppen av  mønen og slo nesten apportbukken og haken direkte i bakken, noe som resulterte i halthet foran.

Optimistisk som jeg var regnet jeg med at dette sikkert var muskulært, men ved undersøkelse i begynnelsen av 2005 viste det seg at Falco opparbeidet store forkalkninger i begge albuledd ! Feil belastning over tid og med en så tung hund som var glad i å hoppe å sprette, setter sine spor. Veterinæren syntes det var bemerkelsesverd  at han i det hele tatt fungert. Hans smerteterskel var helt enorm.  Falco var en tapper gutt med stor glede, han ikke bare gikk, men sprang, hoppet, lekt og trent så fort anledningen bar. Hans freidighet var enorm og så lenge han fikk jobbe var livet topp.

Etter dette veterinærbesøk var Falco’s dager innen konkurranse på slutten. Jeg visste at en hver gang han hoppet fra for store høyder kunne bli fatal for hans albuer, dette gjorde at Falco faktisk KUN 1 gang atter kjørte hele lydighetsprogrammet etter det. Sommeren  2005 tok vi endelig Sch H III tittelen og deretter ble det minimalt med trening gr. C til tross for at Falco ”brant” for en god kamp med figurant !

Uten tvil var Falco en drøm å jobbe med i lydighet.  Han var på godt å vondt meget lettlært og alltid berett. Under årene har Falco utallige ganger vært prøvehund/ekstra hund på prøver, spesielt på ferdselsprøvelydigheten så fort vi trengte en deltakere. Falco var overlykkelig bare han fikk jobbe, samme med hva.

 Mange turer i skog og mark fikk vi sammen. Falco’s beste venn April er nå blitt 10, disse to har opplevd mye gøy å sprell sammen. Begge to er ekstremt gode på å synge og dette har nok berget meg og Inger for elgebesøk mange ganger i skogen og på myr.

 Falco var også kongen i hjemmet. Ikke noen tvil. Bortskjemt ja, men ikke uten anledning.  Ex’n min sa bestandig at ”derre hunden trur han e menneske”. Å ja, Falco likte godt å sitte i sofaen å få koz, om det var varmt eller ikke spilt ikke noen rolle. Bare han ble klødd og hadde det deilig. Falco visste tidlig at han ikke var særlig territorial for de utenfor gjerdet rundt tomta, samme hva som gikk forbi eller passerte så provosert dette ikke Falco noe særlig. 

 En klar favoritt sysselsetning hjemme var å gå under den store edelgranen og ”bli klødd” på ryggen, leike med ball eller sitte i sofaen å få kos…..  Falco kunne sitte hvor som helst bare noen strøk eller klødd på han. Grunnet sitt rolige vesen og det faktum at han var temmelig kresen på mat, ble han fort barna’s favoritt. Først Christer og Christina  og under de senere år, Fredrik’s soleklare ener blant hundene.

Sammen med Christer og Christina vokste Falco opp, en favoritt sysselsetning var å være sammen på barnerommet og ligge å kikke på, å bare ”være delaktig”. Dog hente det at Falco oppsøkte barnerommet allene uten særlig hell, spesielt når beste barbie-dukken var spist opp, da trur jeg han ble skyldig poeng….. Sammen med Christina som ønsket seg en hest, fikk Falco være stedsforetredere og kunne i timevis hoppe over allverdens hinder som hun bygget opp på plenen. Falco kunne gjerne være hest, han var god til sprangridning. I tillegg gikk de lydighet og her er jeg usikker på hvem som lærte hvem....

Under senere år har han vært Fredriks beste venn. Hver helg Fredrik var på besøk var Falco aldri langt unna. Når han på morgenen besøkte Fredrik i sengen var dette dagens høydepunkt, her kunne han ligge lenge, og Fredrik brukte å synge sanger for han. Da lå han på puten og koset seg, her fikk han høre alt fra juleviser , barneviser og selvkomponerte sanger. De fleste handlet om Falco selv. Han lå i fanget under frukost og kikket på alle barne tv program. Koz fikk han massevis av, og da var jo livet på topp!

En annen spesiell sysselsetning til Falco var å kikke på tv. Fulgte virkelig med når han syntes det var noe bra. Best var nok Lassie eller vanlig sprangridning med hester, da kunne han sitte å kikke i evighet. Han hadde også en skrekkfilm som var en video fra et figurantkurs for funksjonsanalyse og k-test, da bjeffet han, styrtet frem til tv og prøvd sitt beste for å komme seg bak tv. Han skjønte ikke hvorfor disse figurer fløy rundt på tv, men at det ikke gikk an å gå frem til dem for å sjekke opp…

Dessuten var Falco den første hunden jeg hatt som virkelig blir kjempe glad med barn på besøk, han sang, ulet og borret seg inn i klær og kropp. I følge Fredrik verdens beste borremaskin……

I tillegg har han nok kunnet gjort en fin karriere som operasangere. Han likte spesielt godt å synge når det kom besøk, men kunne gjerne stemme inn når sirener kjørte på E6 eller når mor ikke ville ta hjemmetelefonen og den ringte å ringte. Da var Falco først i å stemme inn i en sang og det var ikke bestandig så enkelt å få han til å slutte.

Falco var også spesielt glad i små valper. Fra 0 – 4-5 ukers alder. Disse kunne han sitte å lukte på i evigheter, snabb, intens lukting og logring med halen. Med ørene rett til værs. Dette likte han godt. Uschi var vel derimot ikke særlig begeistret å behøve dele valpekassen med Falco innimellom, men hun hadde nok ikke noen lyst å ta den kampen. Han fikk ligge der å lukte og kose seg helt til det ble for varmt. Valper i større alder kunne være litt ”ekkel”. Han var særdeles redd om sine framlabber, spesielt den som en gang ble operert på kryss og tvers. Og disse hadde han ikke lyst at valpene skulle bite i. Da kikket han bekymret og gikk rolig unna. Hvis jeg vært på besøk hos noen med valper kunne jeg regne med å bli gjennomluktet i noen timer etterpå. Da satt han å luktet, sniffet og logret i times vis.

 Falco var for meg en utrulig støttespillere under en meget vanskelig tid. Uansett hvor vanskelig og kaotisk ting var, så var han DER. Han ga meg absolutt alt han hadde hele tiden og absolutt hver gang !

I noen sammenheng og noen ganger mer enn det jeg klarte av, helt sikkert, men det var bestandig med smil i munnvikene og faenskap i blikket. Aldri med sinne eller aggresjon.

 Han var en prøveklut for oss innen RIK sporten, noe han selv og hans resultat ble lidende av, men som mange av oss hatt stor lærdom av. Definitivt, uten tvil, så til tross for alle turer og at alt ikke bestandig var gøy å positivt for hans del, så var gr. C blant det beste Falco visste. Selv med forkalkninger og til tider smerte.  Han var med på mange kurs og ga mange gode instruktører hodebry, med sitt selvsikre vesen og sin stahet. Hans vilje var enormt stor og han kunne være en stabukk uavhengig av hva det kostet….

 Etter å ha funnet en naturmedisin med Gluckosamin tilsetning fungerte Falco meget bra. Han trengte sjelden smertestillende og kun i noen få tilfeller ble han gitt medikamenter fra veterinær. Dette gjorde at jeg definitivt ikke forberett meg til å miste min venn så tidlig, han var jo bare så hvitt 8 år gammel !!

 Falco ble syk om lørdagen, etter akutt veterinærbesøk vise det seg at han hadde totalt muskelbetennelse i rygg og bakbein og var meget svekket av dette. Hjertet hans jobbet tungt og han var stresset over å ikke ha balanse og styring i sin store kropp. Etter behandling ble Falco raskt likere. Søndagen var han som vanlig og mandagen var han i storslag. Han måtte roes ned med beskjed om at han ikke fikk leke å hoppe som han hadde lyst til. Da tok han noen runder under granen og koste seg med grenene som strøk over ryggen, så var han litt fornøyd selv om det ikke ble noen lek.

 Tirsdag kveld ble Falco igjen dårlig og under natten ble tilstanden meget verre. Falco tok sitt siste åndedrag hjemme blant venner og kjente. Dette var definitivt min verste natt noensinne !

 Falco ble brakt til veterinær for kremering og samtidlig hadde jeg lyst å sjekke opp graviditeten med Uschi. Spesielt etter en natt som denne, til tross for at det var 2 dager til termin regnet fra første parring, ville jeg få konstatert at alt var ok.

 Etter undersøkelse viste det seg at fostervannet var meget grumset og første stadiet til betennelse ble konstatert. Forråtnelsesprosessen var i full gang. Veterinæren var usikker på om det i det hele tatt var liv i valpene. Et akutt keisersnitt måtte til og heldigvis fant vi ut at alle 4 foster var i live og ble berget. Allesammen ser ut å ha klart prosessen bra.  Men dette var i siste liten. Det var ikke sikkert valpene hadde klart seg lenge til, sannsynligheten for at de vært døde allerede samme kveld var stor, i følge veterinæren. 

 Hadde Falco ikke blitt syk denne dagen hadde nok ikke valpene overlevd og kanskje ikke Uschi heller, det er i alle fall sikkert…..

 Tankene nå går til Falco, som gitt liv til de små valpene etter Baccus og Uschi. Hadde ikke Falco "ofret" seg hadde nok disse små vært borte.....

 Vet ikke om det føles som en direkte trøst, men det passer godt inn på hvordan Falco var. Han kunne være uselvisk som bare juling når det passet han selv. Og småvalper var noe av det beste han visste. Helt klart!

 Hadde Falco fått et valg så hadde han nok sett til at disse små fikk sjansen til et godt liv.....  kanskje var det akkurat dette som skjedd, hva vet jeg.  Kanskje han leverte ”stafett-pinnen” videre til disse småttisene. Falco selv fikk avslutte sitt liv før plagene i albuene ble for store, han var fortsatt i fin form og smerte var for han noe man bare skulle riste av seg. Hans lekelyst og livslyst var fortsatt helt topp og han slapp å føle seg handikappet. Det er i alle fall en  meget stor trøst.

 Han er nå på de ”evige jaktmarkene” og der regner jeg med at han er i sitt ESS. Her har han selskap av gode venner og slekt, og selv om man ikke kan trene gr. C her, kan han nok finne på mye annet gøy å holde på med. Fantasien hans har bestandig vært på topp!

 Savner han som bare den  og det kommer neppe å forandre seg med det første!

 Farvel min store herlige vidunderlige gutt, selv om det føles som om hjertet mitt skulle briste, så vet jeg at vi møtes igjen etter hvert.

 Stor klem fra matmor